Hvorfor skriver jeg romance?

Jeg har alltid vært en håpløs romantiker! Som barn av 90-tallet og millennial vokste jeg opp med å se Leo forelske seg i Claire Danes gjennom et akvarium i Baz Luhrmanns Romeo+Juliet, og fulgte Carrie, Samantha, Miranda og Charlotte gjennom årevis med sex og singelliv i New York. Jeg har dansa hardt til Robyn og Destiny's Child, og stått på karaokescenen et titalls ganger.

Populærkultur sitter i ryggmargen min, og jeg skiller ikke mellom høy- og lavkultur. Jeg elsker bare gode historier som får meg til å føle masse – magiske rom jeg kan søke tilflukt i, som får meg til å gråte på senga eller le høyt på bussen.

Det er sånne verdener jeg vil skape gjennom litteraturen jeg skriver. 

For noen år siden ble jeg utbrent. Alt gikk i stå – konsentrasjonen, kreativiteten, følelsen av å være meg selv. Jeg leste meg tilbake til evnen til å konsentrere meg, bok for bok, og en dag begynte jeg å skrive igjen, for første gang på flere år. Ikke fordi jeg hadde en plan, men fordi det var der jeg fant flytsonen. Et sted der jeg fikk lov til å leke. Litteraturen ble stedet jeg helet i, og stedet jeg fant meg selv igjen. 

Høsten 2024 sendte jeg et manus til norske forlag. Jeg ble antatt av Aschehoug med en treboksavtale, og debutromanen min, En lykkelig slutt, kom ut sommeren 2025. Det ble starten på mitt forfattereventyr. 

Mye av det jeg vet om historiefortelling har jeg lært gjennom år med film- og litteraturvitenskap ved NTNU, og gjennom årene som forlagsredaktør i Gyldendal. Men aller mest har jeg lært av å lese – Emily Brontës Stormfulle høyder, Siri Hustvedts Det jeg elsket, og John Steinbecks Øst for Eden er blant bøkene som har formet meg mest, som forfatter og som menneske. Det er historier som alle har grepet meg sterkt, som har truffet en emosjonell nerve.

Mitt mål er å åpne rommet for hva litteratur kan være, spre leseglede, og bidra til at norsk litteratur blir enda bedre.

Vil du være med på reisen? Meld deg på Skrivebrevet, så følger du med fra første stund.